*

7.6.10

Snakket vi om Palestina nå?

Leserbrev, på trykk i dag i Bergens Tidende. (Jeg lurer på om kanskje dette er før jeg kuttet et par hundre tegn, men innholdet er det samme.) BT satte forresten også feil bilde på trykk, av Øystein Vidnes i stedet for av, vel, meg.

I en oppsiktsvekkende dårlig argumentert leder 3. juni skriver BT at vi må la være å boikotte Israel. Hvorfor er uklart, men argumentet som tilsynelatende blir tillagt mest tyngde er at SV støtter boikott av grunner som er mistenkelige. BT skriver:
Boikott-våpenet bør brukes og dimensjoneres med ytterste omhu. Når partiet SV har funnet å være imot boikott av det brutale militærdiktaturet i Burma, men samtidig krever boikott av et åpent, demokratisk Israel, er det grunn til å stusse over både motiver og konsekvensanalyse.
Det er mye å ta tak i her.

For det første er Israel, som Trine Skei Grande nylig sa, ikke lenger et demokrati. De har valg, ja, men staten bryter med demokratiske og liberale prinsipper vi tar for gitt i Europa. Det er naturlig å forvente institusjoner som pressefrihet, eiendomsrett, ytringsfrihet, transparens, menneskerettigheter, rettssikkerhet, etc. i demokratiske land. Ingen av disse finnes i tilfredsstillende grad i Israel, ikke for den arabiske minoriteten. Særlig ikke i de okkuperte territoriene Israel har ansvaret for i henhold til den fjerde genevekonvensjonen – en konvensjon de rutinemessig bryter under blokaden, uten sanksjoner fra det internasjonale samfunnet.

For det andre er dette et forsøk på å skifte samtaleemne, og det tilsvarer mange like pinlige forsøk vi har sett de siste par dagene. Vi snakket ikke om Burma nå, BT. Vi snakket om Israel og Palestina og de 1.5 millioner mennesker på Gaza-stripen som lider under grusomme og uverdige forhold. Hvorfor forsøker dere å bytte tema?

Jeg, og mange andre SV-medlemmer med meg, forstår ikke riktig hvorfor akkurat SVs intensjoner i boikottsaken er et argument verken den ene eller den andre veien. Det er ikke SV som eier den saken, den er en bred sak med bred støtte i det norske folket: 34 % støtter en boikott, mens 10 % driver allerede en personlig boikott. Dette er tall som er (litt) større enn SVs valgoppslutning.

Den dulgte mistenkeliggjøringen i lederen er brønnpissing. Jeg vil gjerne at noen i BT forklarer nøyaktig hvilke skjulte motiver BT mener SV har, og hva som er galt med konsekvensanalysen. Fint om noen kan svare på det i klartekst, ikke i antydninger.

Nå har det seg tilfeldigvis slik at partiet SV støtter FN-sanksjonene mot Burma, selv om det kan være ulike syn på hvilke sanksjonsvirkemidler som er virksomme. Her hadde det kanskje vært på sin plass med en liten faktasjekk (faktasjekk.no, for eksempel!), men det er ikke poenget. Vi må lære oss å se at dette ikke er en gyldig argumentasjonsform: Forslaget ”la oss gjøre noe med problem X” kan ikke møtes med svaret ”men dere gjør jo ingenting med problem Y!” Dette er et ugyldig argument som ikke hjelper noen. Det var ikke det vi snakket om.

For å vise hvor fåfengt denne typen argumentasjon er, sender jeg spørsmålet tilbake til BT: Hvorfor skriver dere ikke mer om militærdiktaturet i Burma? Her er hvor mange saker BT har skrevet om Israel og Burma i det angitte året, i følge søkemotoren Retriever. Israel til venstre, Burma til høyre:

2010: 112 vs. 6
2009: 480 vs. 44
2008: 296 vs. 60
2007: 362 vs. 105
2006: 571 vs. 34

Kanskje det er slik at vi i Norge snakker tilstrekkelig om Israel, men for lite om Burma? Bare hittil i år har dere skrevet 18 ganger så mye om Israel som om Burma, til tross for at Burma har 10 ganger så mange mennesker og ganske riktig lider under et diktatur. Ja ja. Her er det visst grunn til å sette spørsmålstegn ved motivene og konsekvensanalysen til BT.

Det er ellers akkurat analyse jeg savner i lederen: En analyse av konflikten mellom Israel og Palestina. Boikott er ikke en løsning, sier BT, fordi den må ”dimensjoneres” med ”ytterste omhu”. Og det kan vi visst ikke få til. Hva er BTs løsning, egentlig?
Etter angrepet mandag har enkelte israelske medier vært preget av en selvransakende debatt som er en forutsetning - og kanskje det fremste håpet - for at Israel på sikt skal legge om den politiske kursen overfor de palestinske områdene.


Er dette virkelig den løsningen BT foreslår? I klartekst: La oss vente og la Israel finne seg selv, ordne opp i saken selv? Det er jo på mange måter det vi har gjort nå i seksti år, uten at det på noen måte har fungert.

I mellomtiden har både det israelske og palestinske folket blitt radikalisert. Det blir ingen løsning på Palestinakonflikten nå, uten hjelp fra det internasjonale samfunnet. Hvorfor BT ikke vil delta i denne hjelpen i stedet for febrilsk å bytte tema, forstår jeg ikke. Kan det være så enkelt at BT rett og slett ikke makter å gi SV rett?

Martin Grüner Larsen
Journalist og SV-medlem, Oslo
martin dot gruner dot larsen
alfakrøll gmail dot com

Her er to bilder av enten meg eller Øystein Vidnes.


Eller er det han Vågnes-fyren? Jeg er forvirret. Martin Gr ... jeg mener, Øystein


(Hint: Det er Øystein Vidnes)

Labels: , , , , ,

0 Comments:

Post a Comment

<< Home