Hva om det ikke hadde skjedd i internasjonalt farvann?

En ting som har kommet til å spille en stor rolle i saken rundt angrepet på blokadebryterne utenfor Gaza er det faktum at bordingen skjedde i internasjonalt farvann. Dette brukes også som et sterkt argument for den pro-palestinske siden. Den pro-israelske siden, derimot, hevder, med argumentasjon som er veldig avmålt og juristisk at Israel har rett til å gjøre, ja, akkurat det som passer Israel, egentlig. Men denne argumentasjonen, som jeg har hørt helt sjokkerende mye de siste par dagene, er våsete.

Jeg synes det juridiske aspektet her er viktig. For en gangs skyld virker det på meg som at det juridiske er ganske tydelig, og det gir et sterkt grunnlag for å kritisere Israels handlinger ikke bare i moralsk forstand. Man må, som Bård Vegar Solhjell har argumentert for gjentatte ganger de siste par dagene, sette makt bak kravene fra det internasjonale samfunn.

*

Men først: Er det noen tvil om at det er ulovlig å borde et skip i internasjonalt farvann? Jeg har blitt overbevist om det motsatte. Her er argumentet, slik jeg forstår det. Jeg tar forbehold om at Jeg Er Ikke En Advokat osv osv:

The United Nations Convention on the Law of the Sea (UNCLOS) er stedet å starte her:

Article 110

Right of visit

1. Except where acts of interference derive from powers conferred by treaty, a warship which encounters on the high seas a foreign ship, other than a ship entitled to complete immunity in accordance with articles 95 and 96, is not justified in boarding it unless there is reasonable ground for suspecting that:

(a) the ship is engaged in piracy;

(b) the ship is engaged in the slave trade;

(c) the ship is engaged in unauthorized broadcasting and the flag State of the warship has jurisdiction under article 109;

(d) the ship is without nationality; or

(e) though flying a foreign flag or refusing to show its flag, the ship is, in reality, of the same nationality as the warship.

Kort sagt kunne ikke flåten bordes i internasjonalt farvann. Aktivistene i konvoien ville strengt tatt hatt et grunnlag til å borde de israelske skipene, gitt det som fulgte.

Det israelske utenriksministeriet prøver i denne videoen å argumentere for at Israel har lov til å borde fordi en marineblokade er i effekt. Dette er nonsens, og stikk i strid med de grunnleggende prinsippene for internasjonal lov.

En marineblokade kan kun være et legitimt våpen i krig, f.eks. om Israel er i en tilstand av krig mot Hamas. Om dette gir blokaden legitimitet er komplisert, fordi det er uklart om det er krig eller ikke. Israel insisterer på at det ikke er krig, fordi da kan de fordømme Hamas' angrep som terrorisme (NB: Hvilket de er! Altså rakettangrep o.l. som udiskriminerende rammer sivile). Men samtidig er det en "state of armed conflict" som altså ikke er en krig, tilsynelatende, som gjør dem i stand til å blokkere havnen som om det var krig. Og Hamas er en stat fordi man får kun lov til å blokkere stater, men samtidig er Hamas ikke en stat, fordi den har ingen legitimitet osv osv. Om det er krig mellom Israel og Hamas eller ikke er komplisert, og jeg klarer ikke å få mening i det, fordi jeg ikke er ekspert på dette, utover å si at Israels posisjon ganske åpenbart kun handler om å maksimere egne interesser, ikke om prinsipper, og derfor ikke gir mening. Man kan ikke både være i krig og ikke være i krig med noe som er en stat og ikke en stat.

Men selv om det er snakk om en krig så må blokaden for å være lovmessig ha folkerettslig legitimitet og for det andre utføres i samsvar med Genevekonvensjonene.

1. Folkerettslig legitimitet. Etter det internasjonale forbudet mot å bryte freden som nedlegges i FN-charteret, kapittel 7 så er den eneste måten krigshandlinger som en maritim blokade (en maritim blokade regnes som en krigshandling, og det er nettopp slik Israel tilsynelatende definerer den) kan få legitimitet på, er gjennom godkjenning i FNs sikkerhetsråd.

Denne godkjenningen foreligger på ingen måte.

I en serie med resolusjoner har FNs sikkerhetsråd i sterke vendinger fordømt blokaden mot Gaza, nyligst i resolusjon 1850 (2008) og 1860 (2009). Her kreves blokaden løftet. FNs generalsekretær Ban Ki-Moon og sjefen for United Nations Relief and Word Agency (UNRWA) på Gaza, John Ging, har begge krevd blokaden løftet. Sistnevnte har oppfordret til å bryte den. Dermed er det ikke slik, slik det har blitt hevdet flere ganger i løpet av blant annet NRKs debatt nylig, at blokaden "har støtte i det internasjonale samfunn."

I en uttalelse der sikkerhetsrådet fordømmer angrepet på konvoien til Gaza, skriver sikkerhetsrådet blant annet at:

The Security Council stresses that the situation in Gaza is not sustainable. The Council re-emphasizes the importance of the full implementation of resolutions 1850 (2008) and 1860 (2009). In that context, it reiterates its grave concern at the humanitarian situation in Gaza and stresses the need for sustained and regular flow of goods and people to Gaza as well as unimpeded provision and distribution of humanitarian assistance throughout Gaza.

Dermed har denne blokaden ikke legitimitet.

2. Genevekonvensjonene. Noe som ytterligere undergraver blokadens legitimitet, er at den ikke oppfyller sentrale krav som stilles til en okkuperende makts behandling av befolkning under dens militære og sivile kontroll.

Art. 23. Each High Contracting Party shall allow the free passage of all consignments of medical and hospital stores and objects necessary for religious worship intended only for civilians of another High Contracting Party, even if the latter is its adversary. It shall likewise permit the free passage of all consignments of essential foodstuffs, clothing and tonics intended for children under fifteen, expectant mothers and maternity cases.

(...)

Art. 55. To the fullest extent of the means available to it, the Occupying Power has the duty of ensuring the food and medical supplies of the population; it should, in particular, bring in the necessary foodstuffs, medical stores and other articles if the resources of the occupied territory are inadequate.

Oppfyller Israel disse kravene? For å besvare det må vi se på hva blokaden gjør. Det blir raskt klart at Israel ikke oppfyller sine krav.

For en rask innføring av facts and figures om blokaden, les her. En rekke uavhengige FN-granskninger, NGOer og forskere dokumenterer at blokaden resulterer i stor menneskelig lidelse. Noen punkter, basert på dette og et par andre kilder:

— 90-95 % av alt drikkevann på Gaza er forurenset og helsefarlig. Fordi det er lite strøm, og fordi kloakkanleggene som Israel (i strid med genevekonvensjonene) ødela under Gazakrigen ikke er gjenoppbygget (Israel tillater ikke byggematerialer inn), finnes det lite rent drikkevann. Kloakken lekker ut i grunnvannet.

— Over 60 % av alle husholdninger er "food insecure", altså at de ikke får tilgang på regelmessig mat i stor nok grad til å opprettholde helsen. 65 % av de som rammes av matusikkerhet er barn under 15 år (over halvparten av befolkningen i Gaza er under 18).

— Bak begrepet "food insecurity" står det altså helseskadelig sult, særlig sultende barn. Over 10 % av befolkningen er kronisk underernært.

— Veksthemming på grunn av underernæring blant barn er utbredt, i noen områder hos så mye som 30 % av alle barn.

– I en nylig serie med artikler i et temanummer av The Lancet (for dem som ikke kjenner det: Legetidsskriftenes New York Times, verdens mest velrennomerte legetidsskrift. Artiklene er forskningsbaserte og fagfellevurderte) at helsesituasjonen på Gaza er alvorlig. Siden helsevesenet ikke er gjenoppbygd og siden matsituasjonen er kritisk er det en negativ dynamikk som fører til store lidelser, for eksempel en ekstremt mangelfull behandling av de store krigstraumene som befolkningen sliter med.

— Helseinfrastrukturen på Gaza er ikke gjenoppbygget etter krigen. viktig medisinsk utstyr mangler, eller kan ikke drives, og skader på bygninger, ødelagte ambulanser og andre ødeleggelser gjør at viktige medisinsk behandling ikke kan utføres, og grunnet utreisenekt hender det at folk dør i påvente av ukomplisert medisinsk behandling.

— Den formelle økonomien i Gaza har kollapset, ifølge FN. Det er ca. 42 % arbeidsledighet.

— Siden juni 2007 har mengden av palestinske flyktninger som er ute av stand til å kjøpe selv de mest grunnleggende materielle nødvendighetene som såpe, kladdebøker til skole og trygt drikkevann tredoblet ifølge UNRWA.

— Nesten ingen av de 3.500 hjemmene ødelagt under Gazakrigen har blitt gjenoppbygget.

*
I tillegg til alle disse grunnene til at det å borde skipet var åpenbart ulovlig, altså manglende legitimitet og det man i mangel på et bedre begrep kan kalle grov humanitær urettferdighet, så viser det seg også at Israel har gjort noe som kan sanksjoneres ekstremt sterkt. Sjørettseksperten Craig Murray mener at situasjonen er enda mer alvorlig, rettslig, enn jeg først trodde:

There are therefore two clear legal possibilities.

Possibility one is that the Israeli commandos were acting on behalf of the government of Israel in killing the activists on the ships. In that case Israel is in a position of war with Turkey, and the act falls under international jurisdiction as a war crime.

Possibility two is that, if the killings were not authorised Israeli military action, they were acts of murder under Turkish jurisdiction. If Israel does not consider itself in a position of war with Turkey, then it must hand over the commandos involved for trial in Turkey under Turkish law.

Nå må det sies at Craig Murray sier mye jeg er uenig i (han er en Chomsky-kloning av den mer uproduktive sorten), men han har tilsynelatende en hel del kompetanse i dette spørsmålet:

Craig Murray is a former British Ambassador. He is also a former Head of the Maritime Section of the Foreign and Commonwealth Office. He negotiated the UK's current maritime boundaries with Ireland, Denmark (Faeroes), Belgium and France, and boundaries of the Channel Islands, Turks and Caicos and British Virgin Islands. He was alternate Head of the UK Delegation to the UN Preparatory Commission on the Law of the Sea. He was Head of the FCO Section of the Embargo Surveillance Centre, enforcing sanctions on Iraq, and directly responsible for clearance of Royal Navy boarding operations in the Persian Gulf.

*
Jeg føler at jeg selv er overbevist om at de juridiske spørsmålene her, for en gangs skyld, er relativt enkle. Men denne argumentasjonsmåten — å utelukkende stille skarpt på de juridiske problemene knyttet til det å bryte internasjonal lov i internasjonalt farvann — unngår et større problem.

Hva hvis det ikke hadde skjedd i internasjonalt farvann? Hva da? Se for deg at Israel border i territorialfarvannet sitt. Soldatene åpner ild når de møter intens motstand med improviserte slagvåpen. 9 fredsaktivister dør. I den virkelige verdenen ser det, basert på øyenvitneskildringene, ikke ut til at Israels militær følgte protokoll, men snarere brøt væpnet konflikts grunnleggende regler og åpnet ild i en sterkt assymetrisk kampsituasjon. At Israel så langt har unnlatt å frigi de fullstendige opptakene av hendelsene som de åpenbart besitter, samt aktivistenes video og filmopptak og nekter å slippe dem, tyder sterkt på at de har oppført seg brutalt og ulovlig.

Men sett nå at bordingen var lovlig, og det israelske militæret ellers gjorde alt riktig, fram til oppptøyene startet og de åpnet ild. Hva da? Hvor hadde vi stått da?

Da hadde vi sittet igjen med det faktum at Israel prøvde å stanse et brudd på en ulovlig blokade med brutal, assymetrisk og disproporsjonal overvold. Nå kjenner jeg ikke til den aktuelle jussen i Israel, men moralsk hadde det vært omtrent som hvis politiet i Oslo hadde åpnet ild på en demonstrasjon som ble voldelig som følge av arrestasjonen av deltakerne, og sannsynligvis etter å allerede ha blitt utsatt for vold fra "politiet". Med andre ord: En maktbruk vi umiddelbart hadde lest som ulovlig og umoralsk. Ubetinget utilbørlig, som det heter når man bedømmer overvold.

Og opp i alt dette kommer folkemengdens motiver. Hva var det demonstrantene prøvde å gjøre? Og her må vi forlate det juridiske språket, og snakke om moral.

Aktivistenes intensjon, uansett deres motiver (jeg er tilstrekkelig overbevist om at det var folk som yppet til vold og kraftig motstand, at det var islamister og andre idioter ombord), var å hjelpe de syke, de sultne og de nødstedte. Dette var en humanitær redningsaksjon for å frigjøre en lidende og kollektivt avstraffet sivilbefolkning fra voldsmidlene og kontrollen til en udemokratisk, kontrollerende og autoritær stat. Det var soldatenes oppgave å stanse denne hjelpen fra å nå fram. Det var altså, sagt enkelt, aktivistenes oppgave å stanse lidelsen til en sivilbefolkning, og soldatenes å videreføre den lidelsen.

Uansett hva som skjedde under stansingen av konvoien, var det moralsk og sannsynligvis juridisk galt å stanse konvoien. Det å forhindre konvoien i å komme fram, i å bryte blokaden, var i seg selv galt, uansett om ingen hadde dødd, uansett om alt hadde gått slik man kanskje til og med håpet det skulle gått i Israels forsvarsministerium.

Uansett hva vi mener om Hamas eller Israel, om islam eller alt som gjøres galt av palestinerne, og uansett hvilket livssyn og verdisyn man har, må man da kunne forenes i ideen at retten alltid ligger hos dem som ønsker å avhjelpe lidelse, og at uretten finnes hos dem som prøver å videreføre den? Sett slik var ikke bare angrepet en juridisk uforsvarlig handling, den var også en moralsk katastrofe. Bordingen og drapet bryter med våre mest basale forestillinger om moralsk adferd, våre mest grunnleggende ideer om rettferdighet, om så man begrunner det i kristen, jødisk eller muslimsk moral-lære, eller sekulær humanisme — og det gjør stansingen av konvoien også. Israels bjørnetjeneste-venner må nå innse at det ikke lenger finnes moralsk legitimitet eller rasjonelle argumenter igjen for standpunktet deres.