(sic(k)!)
Kristin Clemet foreslår alternativt statsbudsjett i dagens Klassekampen:
Er det sant? Er det mulig? Går det an å si sånne ting offentlig? Hey, nå må du slutte å håve inn på at du fikk ryggskader fordi du jobber i den totalt samfunnsunyttige omsorgssektoren. Og siden det er din skyld at du slapp inn influensaviruset i kroppen, så må du vel nesten betale for det ut av egen lomme. Husk: Sykdom er et moralsk problem. Ditt moralske problem. Så dra deg opp av sengen og kom på jobb mens du stadig er syk, sånn at du virkelig forsinker din attføring til vårt alles felles beste. Ok? Ok.- Jeg vil kutte i landbruket, og jeg vil kutte i sykelønnsordningen. Den må i hvert fall bli mindre sjenerøs for arbeidstakerne - det må koste litt mer å være syk enn det gjør i dag.
Oppdatering: en liten rettelse i tittelen på posten, oppdaget etter kun 2 døgn.
Labels: idioti, kristin clemet, norsk politikk, statsbudsjett, sykelønn
9 Comments:
Jeg foreslår omskolering. Send Kristin på jobb for drittlønn som hjemmehjelper i Bergen kommune et års tid, så kan hun utbrodere hvilke tanker hun har om ufortjente sykepenger etterpå.
Vel, Sandmanutvalget som var AP utnevnt foreslo det samme.
De er ikke i nærheten av like syke i Sverige. Det er jo ingenting som skulle tilsi at vi er i så fryktelig verre tilstand her.
Nå husker jeg ikke helt hva Sandmanutvalget kom fram til, men jeg husker at jeg var enormt skeptisk, og Ap har jo ikke sånn voldsomt stor troverdighet i denne typen spørsmål, alltid. Men så vidt jeg husker så hadde lyst til å lesse byrden over på arbeidsgiverne i stedet, hvilket vel i praksis gir insentiver til å sparke ansatte som er mye syke. Hva mer var det de foreslo? Uansett: Hvem det enn er som sier dumme ting så er det stadig dumme ting som sies.
Jeg mener at Clemets uttalelser avslører en holdning til arbeidskraft, solidaritet og de svake i samfunnet som jeg mener er helt på kanten av hva som er akseptabelt. Det skal ikke koste å være syk - det er et av grunnprinsippene i velferdstaten. Vi tar vare på folk når de faller fra.
For tre år siden hadde jeg lungebetennelse og tilbrakte en måned på sofaen fullstendig ute av stand til å gjøre noe annet enn å spise, sove, til nøds dusje. Jeg går ikke med på at jeg på noen måte belastes økonomisk eller settes i en vanskelig situasjon overfor min arbeidsgiver når det skjer med meg, når samfunnet så vanvittig åpenbart har råd til å dekke mine kostnader.
Hva gjelder Sverige, så tar jeg et skudd i mørket og sier at folk nok er temmelig nøyaktig like syke som vi er der, men at de bare tar ut mindre sykefravær.
Sara: tiltredes.
Neida argumentene står selvfølgelig ikke på hvem som sier det. Men tenkte å nevne sandmanutvalget for ihvertfall illustrere at Clemets uttalelse ikke nødvendvis er så mørkeblå som meg (og muligens Clemet).
Sandmanutvalget foreslo 1 karensdag, 90 % av full lønn ved sykdom. Og full lønn ved langtidsfravær.
En alternativ måte å se velferdsstaten på er at man ikke skal ruineres ved å bli syk. Det er en forskjell "å ikke koste noe" og "det å ruineres".
I mange tilfeller så tror jeg ikke, slik som ditt lungebetennelse eksempel, at "innstramming" vil ha noen effekt, eller sagt annerledes i mange tilfeller er folk hjemme fordi de virkelig er syke. Men jeg tror det er altfor mange tilfeller hvor folk er hjemme når de kunne vært på jobb, og da er "tradeoffen" at det må koste noe å være syk, selv om man ikke kan noe for det.
Dette fordi det er viktig "to get the incentives right".
Men helt ærlig, dersom du vil fått en karensdag, 90% lønn de første dagene så full lønn for å være hjemme en måned med lungebetennelse, så ville det sammenlignet med de fleste andre land fremdeles vært en veldig god velferdsordning. Do you not agree?
Jo, en komparativt sett veldig god velferdsordning, men ikke den beste mulige velferdsordning. Jeg mener at om du blir syk skal du være hjemme til du er frisk. Det skal ikke være noen insentiver for å gå på jobb før du er frisk. Ingen. Om det så betyr at noen blir hjemme litt lenger etter at forkjølelsen egentlig har sluppet taket, så får det bare være sånn. (Vi skal heller ikke underslå effekten av en "mental helse-dag"). Jeg tror vår gode sykelønnsordninger er direkte relatert til vår enorme produktivitet, og uansett om det hadde kostet litt i produktivitet, så tror jeg at for vår egen lykkes del så hadde det vært mye bedre.
Jeg er ikke så sikker på det - og de undersøkelser som er foretatt om dette, særlig fra øk.professor Kjetil Storesletten viser at det er et signifikant mindre fravær i dårlige tider enn gode tider, uten at dette har noe å si på produktiviteten.
Dessuten tror jeg du undervurderer hvor dyrt dette er, og fordi av oss som ikke tror at alle problemer løses ved "å skatte de rike", så trenger man insentiver for å gå på jobb når man er frisk, der er penger et moment. På samme måte som at høyere lønn til lavtlønnede er et insentiv, således et fornuftig et, særlig innenfor offentlig tjenesteyting.
Men under hvilken velferdsordning? Klart at folk går på jobb før tiden i nedgangstider om de har noe å tape på det.
Og dessuten så er jo målet for en arbeidsplass å være et sted arbeiderne ikke trenger insentiver for å gå - altså et meningsfylt sted.
Men alt dette til side: "sikc?"
Takk til S, og alle mine årvåkne lesere som etter kun 8 kommentarer viser meg at jeg har satt k-en feil. Det skal selvsagt være Sic(k)! som i både sic og sick. En lek med ord. Et lite ordspill, om du vil. En blødme. Nå fullstendig punktert og tømt for all moroeffekt etter denne pinlige stavefeilen som har fått stå i 48 timer.
Post a Comment
<< Home