Michael Berubé nails it.
While it’s true that the blogosphere is home to any number of Comic Book Guys and Dennis Miller Wannabes and Assorted Cranks (and don’t worry, Blogging Jesus loves every one of you), my guess is that before too long, academics will be slapping their foreheads and saying, “what were we thinking? All these years we were waiting for the second reader’s report on the essay we submitted to the Journal of the Econometric Analysis of Advanced Eggplant Parmesan, we could have been using blogs for any number of intellectual and pedagogical purposes, from extramural class discussions in individual courses to wide-ranging debates about Constitutional law, the legacy of structuralism, and the impact of intercollegiate athletics on the labor market in professional sports!” At which point I fear I will not be able to refrain from saying yeah, well, told you so.
6 Comments:
Kære tante Lidelse.
Jeg har et problem. Når jeg læser en blog af den klassiske other sites like this-type, ved jeg ikke hvordan jeg skal stoppe. Jeg følger et link, og vips! står jeg overfor et andet link. Når jeg så følger det går det hverken værre eller bedre end at jeg kommer til nye linker som fører mig til nye linker. Skal jeg a) Ikke følge linkerne, eller b) læse det hele (det kan tage lang tid) eller c) fortsætte at forfølge linkerne til jeg kommer tilbage til udgangspunktet? Desuden har jeg nyligt fået en fodvorte. Hvad skal jeg gøre?
Hilsen fortvivlet.
Kjære Fortvivlet.
Fortvil ikke! Noen ganger føler man at man ikke har tid til å lese alle bloggene. Selv om det naturlige er å lese blogger hele tiden, så presser dagliglivet seg på: jobb, barn, fritidsaktiviteter, etc. Det er da det er spesielt viktig at du setter av tid til å blogge! Prøv å sette av en hel time til bare deg selv og laptopen. Tenn noen aromalys, sett på noe avslappende musikk, og ta deg god tid ved tastaturet.
Det er også viktig at du gjenvinner den tapte lesegleden ved å gi bloggingen oppmerksomhet spontant av og til. Legg igjen noen frekke kommentarer på andre blogger midt i arbeidstiden, eller sjekk dine RSS feeds før du går på jobb. Husk også å være kreativ. Ta gjerne og følg en link du aldri har fulgt før, eller prøv en av de spennende politiske bloggene. Håper dette hjelper! Lykke til!
Hilsen Tante Lidelse.
PS: Fodvorten kan du bruge skalpel og isterninger på. Held og lykke!
Kjære Tante Lidelse,
jeg bekymrer meg for fremtiden. Det er jeg nok ikke alene om. Mine bekymringer, helt konkret, dreier seg om ivaretakelse av ulike typer dokumentasjon - det være seg skrift, fotografi, lyd. Frem til vår tid har disse blitt lagret i håndfaste medier, som papir og lydbånd. Nå lagres det meste digitalt, i brikker og plater og den slags. Teknologien utvikler seg stadig, formater utdateres og forkastes, epostkontoer og blogger neglisjeres og slettes, CD-plater forvitrer og fotografiene komprimeres til lusent jpeg for å stues bort i et hjørne av harddisken, eller lagres på nevnte CD-plate.
Det må da være en utfordring av dimensjoner å ta vare på alt dette. Mine foreldre og besteforeldre og oldeforeldre har kilovis med familiealbum og eske på eske med negativer. Jeg har 600 digitale Mine Bilder, komprimert ned til uprintbar størrelse, som kommer til å forsvinne ved neste krasj.
Så, Tante Lidelse, vil kommende generasjoner finne et gigantisk sort hull når de en gang i fremtiden vil lete etter oss? Vil historiene om oss og minnene våre ha samme datostempling som laptopene og CD-platene våre? Jeg er redd svaret er ja.
Hilsen Bekymret vannmann
Memories are meant to fade? -- Ellers skal litteraturen måske huske for os, tænk på hvordan bunkevis af p*t*tiske samtidsromaner kommer til at skabe billedet af os i fremtiden --
Any news on world hunger?
Post a Comment
<< Home