Drøm om sosialdemokratiet
Jeg drømte nettopp at jeg så Stortinget debattere live på tv om Kafka burde fjernes fra kanon. Det var hard debatt, og tinget ble sittende på overtid og diskutere. Jeg husker særlig talen til den oratorisk dyktige, men moderate i Kafka-spørsmålet, Carl I Hagen. Han argumenterte for en balansert, leserorientert lesning av Kafka. Han mente at siden en del mennesker fikk en god effekt av å lese Kafka, mens en del mennesker "blir litt... brune" sa han (og refererte dermed både til Hamsun og seg selv, til salens store fornøyelse), måtte Kafka bevares i det litterære kanon.
7 Comments:
Du står seint opp?
Gjør som meg - gå tidligere fra Prosofestene og legg deg etter barneteve.
hei, du meriterte. så mye bra skrift du har produsert i det siste, synochsegn, proso, aka, riktig imponert, og selv den kritiserte flagger på askøy for deg;)
Men du må la være å drømme så smart, jeg føler meg så politisk ukorrekt, ingen kanondrøm, bare Washington D.C.
Drømmene mine rommer en hel by, kom jeg akkurat på, du eier bare en politisk akvarium.
Å, vi har hatt pengeopptelling, kan gå for kartongvin. Da blir det nok en fest man ikke kan sovne fra.
Gler meg.
redaktrise
Steingildra: Jeg sto egentlig opp 10, men skrev først ferdig posten rundt halv tolv. Det var en kommunikasjonsløgn. Eller "sønnen i Ålborg," som det heter på dansk. Jeg er egentlig nokturn av natur. Dessuten kan jeg ikke legge meg etter barnetv. Jeg er alt for oppspilt.
Fru redactrice: Takk for det, visste ikke at AKA var kommet. Og det er vel tross alt bedre å drømme om senteret for den tilfangetagne verden enn vassalstaten Norges styresmakter.
Kære hr. Gregor Samsa,
på konferencen i Provence havde vi en lang diskussion om Martha Nussbaum og den litterære kanons betydning for udviklingen af demokratisk sindelag og citizenship ... og, så, pludselig tikker Deres drøm ind på fjernskriveren. Den blev læst op til almindelig begejstring. Tak for et interessant indspil.
Raindrops Keep Chillin' On My Head? Rette kommentarfelt vil ikke åbne --
Kan jeg forresten henlede opmærksomheden på en popup-debat you-know-where? Hvis du ved noget er vi flere som gerne lytter.
1-2-1-2-this-is-a-code-end-message.
Jeg bet meg også merke i at den siste posten din simpelthen ikke lot seg kommentere, Martin. Blogger.coms veier er stundom til de grader uransakelige. Nok av det:
Var det ikke Elvis Costello som også begikk et bacharachstunt, for en syv-åtte år siden (med albumet Painted from Memory, meg tykkes erindre)? Ikke at det var spesielt originalt, det heller. Guttene bedriver sant å si ikke stort annet enn å kaste seg på eksisterende trender. Som da han (stadig Costello), også på nittitallet, heiv seg på Kurt Weill-albumet September Songs, sammen med PJ Harvey, Lou Reed, Nick Cave og gad vite hvem.
Den gode doktor – nærmere bestemt Dre – føyer seg pent inn i en åpenbart godt innarbeidet tradisjon.
Joda, bevares. Og så tok Bill Frisell og gjorde en instrumental cover-versjon av hele Painted From Memory-platen, også. Men til Costellos forsvar, så var alle de sangene skrevet sammen med Burten selv, i motsetning til September Songs (hvor jeg må innrømme at jeg likte opptil flere av bidragene, blant annet Elvis'.
Post a Comment
<< Home