*

23.9.05

Svindel og bedrag

Da jeg bodde i Bleketrappene i 2003, bodde min gode venn Trygve Svensson rett over gangen fra meg. Det var stort sett bare oss to i hele huset, og det passet oss vel egentlig glimrende. Jeg pleide å gå til besøk ganske ofte hos Trygve og drikke te, og i en periode hendte det hele tiden at han måtte undskylde seg fordi han fikk en telefon fra "Rikkarden." Rikkarden snakket mye og lenge, og som regel så gikk jeg bare inn til meg selv, eller satte meg til å lese en bok, men Trygve gikk på kjøkkenet og snakket.

Trygve og hans venn Julius hadde vært på nachspiel en stund tidligere, og hadde fått ide om å lage en dokumentarfilm om svindleren Richard Ringheim. (Jeg ser det for meg: "hey, vi lager en dokumentarfilm, da", "visst faen gjør vi det", "dette blir dødsbra.") Og simsalabim så var Trond Kvist og Piraya og penge og dyre kameraer og redigeringsutstyr og reiser til Sverige og Danmark og 20 timer med intervjumateriale med Ringheim selv inne i bildet.

Og idag fikk filmen deres en featureartikkel og terningskast 5 i BT, etter å ha åpnet Nordisk Panorama. (Parentetisk bemerket, så mistenker jeg - uten å ha sett så fryktelig mye av filmen -
at Astrid.
Kolbjørnsen.
Ikke helt.
Har fatt i.
En god lesning.
Ja ja.
Det har jo hendt før.
Så har det skjedd igjen, da.
Men jeg tror at Ringheim nok snarere kan leses som et symptom på andre ting i samfunnet. Altså at han er en ekstrem versjon av krefter som allerede eksisterer. At han er barnehjemsbarn er nok også et hovedpoeng. Men dette er bare ubegrunnet spekulasjon.)

Den kommer på NRK 1. oktober. Jeg gleder meg stort til å se den.

6 Comments:

Anonymous Anonymous said...

Jeg så den igår, og var på pressekonf med Ringheimen selv. Ringheim virket gløgg, men litt umoden. Litt redd kanskje, men ikke gal. Kolbjørnsen har gitt filmen 5 og det virker greit, men å kalle filmen elegant, blir litt rart synes jeg. Svindleren er ganske røff og ikke så pent klippet. Den har en haug med løse tråder, noe som gjør den enda mer int som doku. Kolbjørnsen får filmen til å virke litt poetisk (dette med katten osv). Det blir feil fokus.

September 23, 2005 10:23 am  
Blogger mrtn said...

Nettopp. Jeg så noen rough cuts mens den var i produksjon. Poetisk tror jeg ikke er intensjonen.

Jeg tror også RR er gløgg, men jeg tror han har noen seriøse empatiproblemer, og tror sagtens han kan diagnostiseres som "sosiopat" ("antisocial personality disorder"). Det der greiene i Syria, f.eks. Jeg tror bare at folk ikke har stilt opp for ham på de tidspunkter i livet der han har trengt det, og det har gitt ham en rekke problemer. Forhåpentligvis så er han på vei vekk fra det. Hvem vet?

September 23, 2005 11:12 am  
Anonymous Anonymous said...

Det virker sånn, ja. Nå har han kone og jobb (som telefonselger, HAHAHAHAHA) i Sverige, så kanskje han er friskere mentalt nå? Dette med Syria viser jo at det er noe galt med fyren, men går det an å bli frisk hvis man blir diagnostisert som en sosiopat? Ikke vet jeg. Det jeg synes er best med filmen, er at Trond Kvist klarer (igjen) å avdekke noe fishy med norske politimyndigheter. Hva vet vi om etterretningsvirksomhet og hvor går grensen for hva man kan drive med av den slags? I et sånt perspektiv kommer Syria-eksemplet i et interessant lys. For Ringheim er ikke dømt for dette. Han er bare dømt for økonomisk svindel, og ifølge ham selv, bare en fjerdedel av det han har gjort. Blir interessant å følge debatten etter 1. oktober.

September 23, 2005 11:28 am  
Blogger mrtn said...

Sosiopat er egentlig ikke en offisiell betegnelse. Men nja. Man kan vel i en viss grad overvinne antisosiale tendenser.

Telefonselger: HA HA HA HA, indeed. Bekrefter alle fordommer.

Nåh. Tilbake til arbeidet.

September 23, 2005 11:37 am  
Blogger mrtn said...

Jo.

Jeg tror bare at AK har en tendens til å ta tak i den poetiske ende, selv når den ikke er fremhevet. Altså mer en kritikk av hennes anmelderpraksis enn noe annet.

Mer når jeg er edru.

Fortsatt god aften.

September 25, 2005 4:46 am  
Anonymous Anonymous said...

joda, den kan gjerne være poetisk. beklager den. men en film med utglidde farger (riktignok pga at den ble vist på stort lerret) og som virker uferdig fra klipperommet, ville jeg aldri karakterisert som "elegant". filmen er allikevel god, fordi ringheims historie er godt fortalt. den gir oss dessuten et mulig innblikk i hvordan norsk etteretning rekrutterer folk.

September 25, 2005 9:45 am  

Post a Comment

<< Home