A: Hei! Vi vil gjerne ha at du skriver en spalte for oss, her i Aftenpoften!
O: Nei, så kjekt, da. Det vil eg svært gjerne. Er det greit om jeg skriver som kvinne?
A: Men du skriver ikke som kvinne, vel?
O: Jo.
A: Da kan vi ikke bruke deg, er jeg redd.
O: Men så dere ikke at det sto kvinnenavn på forsiden av alle bøkene mine? Og at de er fortalt med en kvinnelig stemme?
A: Eh. Nei. Vi er litt tett i pappen her i Aftenpoften
(så bytter du ut "kvinne" med "nynorsk")
Jeg kan ikke unngå å gjøre koblingen mellom debatten igår og dette. Er dette ikke en helt konkret diskriminasjon av en lovmessig språkgruppe? Er det ikke på tide at vi rydder opp i denne åndsvake, betente, fastholdte dikotomien nå? Dette er ikke en sak man kan kjempe om lengre.
9 Comments:
Oi, så flaut. Ordet jeg lette etter var selvsagt "dikotomi."
Jeg tror ikke umiddelbart at vi skal være for sikre på at det ikke er en verdifull ting å ha en periferi. Det ligger vel stort sett i periferiens natur at den har lyst til å være sentral, og dens kamp for å bli det representerer en fruktbar og viktig del av samfunnsdynamikken. Jeg tror dette har mye å si for at det er så disproporsjonalt mange gode nynorske forfattere.
Men allikevel... som du sier: dette er en eldgammel antagonisme som har gått så langt at den har blitt til et symbol for en hel rekke andre ting. Liksom Israel, f.eks. Den slags stillingskrig blir folk bare sure og leie av. Jeg vil heller ha at folk er snille og greie, og går arm i arm ut i solskinnet og hører på fuglekvitteret. Og så kan de skrive om det etterpå, på sin foretrukne målform. Som alle uansett kan lese, så hva er vitsen med å tviholde på motstanden?
Interessant. Hvad er alternativet?
Men skal du ikke fortelle om debatten i går da? Jeg er nysgjerrig!
Jo! Det skal jeg... imorgen.
Nei. Det vil alltid finnes noen som definerer seg selv ut av enigheten. Sånn er det, og det er bra. Samfunnet kan verken være rettferdig eller konfliktfritt, desverre. Men det er også det som driver det fremover i en eller annen forstand. Men konfliktene må være produktive konflikter. At konservative er mot nynorsk fordi konservative er mot nynorsk og at radikale er for nynorsk fordi radikale er for nynorsk, det er ikke en produktiv konflikt, det er undertrykking.
Jeg tror ikke samfunnet kan bli rettferdig. Grunnen til det er at det er for mange mennesker i verden med for mange interesser. Noen må per nødvendighet ikke få oppfylt sine. Det ligger vel (desverre) litt i tingenes natur.
Jeg tror ikke at samfunnet er basert på konflikt, men jeg tror at konflikt er et av de drivkreftene som skaper kreativitet i samfunnet, og tvinger oss til å løse problemer på nye måter, og får oss til å tenke oss om før vi handler. Men når jeg sier konflikt, så mener jeg konflikt i en narrativ forstand: altså i forstanden uenighet, motstridende interesser, flertydighet, etc. Det kan være alt fra verdenskapitalismens undertrykking av arbeiderklassen, til to folk som utfordrer hverandres synspunkter på en blogg, til to forskjellige synspunkter på hvordan en ressurs skal fordeles.
Jeg tror at konflikt kan være produktivt på den måten at man kan komme seg forbi uenigheter på en ny måte. Men så kan man også bare låse seg fast i en stillingskrig. Jamfør nynorsk vs. bokmål.
Jeg tror ikke nødvendigvis at det ligger i konflikten at noens interesser undertrykkes, men det kan ligge i konflikten at noen ikke forstår hva deres interesser egentlig er. Dette er nok kjernen i forskjellen på hvordan sosialister og høyremennesker ser på verden.
Men jeg er vel egentlig ikke edru nok til å snakke om dette. Mer imorgen.
Dette blir litt stream-of-consciousness, men:
Jeg mener at konflikt generelt ligger i tingenes "natur" (selv om jeg er imot et essensialistisk begrepsapparat), men det er et vesensforskjellig utsagn fra å si at alle konflikter er av det gode. Tvert imot. Det betyr bare at man må velge sine konflikter med omhu. Undertrykkelsen av verdens fattige er selvsagt den store, arketypiske uproduktive, urettferdige konflikten, og er noe som vi alle burde bekjempe. Det er nok et vesentlig element i en produktiv konflikt at den er synlig, ja.
Jeg mener overhodet ikke dette har noe som helst med nyliberalisme eller nydarwinisme å gjøre. Jeg mener at det er en observasjon av hvordan samtfunnet, og mennesker, fungerer. Jeg plasserer ikke noen etisk vekt på konflikten som et gode i seg selv. Jeg sier bare at jeg tror ikke at ting forandrer seg spontant uten en eller annen form for konflikt. Ikke en voldelig konflikt, men en uenighet som forløses gjennom en eller annen form for dialektisk syntese, enten gjennom pressmidler, eller gjennom overtalelse. Jeg tror også på venstresidens utjevnende tiltak, for å sørge for at de konfliktene som finner sted i samfunnet, nærmest per nødvendighet, finner sted mellom likemenn, eller at interessene til de som ikke kan delta i konfliktene allikevel ivaretas.
Jeg er vel funksjonelt sett det som kalles en pasifist, bare så det er helt klart. Når jeg snakker om konflikter snakker jeg stort sett utelukkende om andre midler enn voldelig konflikt.
Jeg tror egentlig dette er en skinn-uenighet, der jeg bruker et mye bredere konfliktbegrep enn du gjør. Altså egentlig ikke en konflikt.
Ok, men for å ta det siste først, så mener jeg at total rettferdighet er en utopi, iallefall slik verden ser ut nå. Men det betyr ikke at det ikke er et ideal som vi kan og bør strebe etter, og det mener jeg da absolutt det er. Ikke noe darwinisme her i gården. Jeg tror sagtens at samfunnet kan bli mer rettferdig, det kan bare ikke bli totalt rettferdig.
Men hva gjelder sentrum-periferi, så er det helt sant det du sier. Filosofene Deleuze og Guattari har et helt begrepsapparat som handler om dette her. Territorialisering og reterritorialisering og deterritorialisering og terrorisering av stakkars studenter. Sånn sett så tror jeg faktisk at det er positivt at det er akkurat Olaug Nilssen som får slippe til, siden hun ikke alene representerer nynorsk kvinnelitt. men også faktisk har et veldig skjeivt og rart blikk på verden. Det kan være at det faktisk er periferien som blir tatt inn i varmen her.
Men jeg er enig i at det skal vanskelig å gjøres å slippe nynorsken inn i varmen, og samtidig slippe til dens merbetydning. Og det er synd. Og urettferdig.
Puh! Én skal huske at vende tilbage der hvor én spørgsmål stillet har -- Nu hvor toget er kørt da skal jeg blot sige som sidst: Interessant!
And is it not ironic, do not you think?
Post a Comment
<< Home