*

20.5.05

Mot en nachspielets fraseologi

et empirisk-generaliserende forsøk på å finne tomheten i det moderne talespråkets dionysiske tilstand.

(basert på mange års sporadisk feltarbeide)

”Jeg er ikke kristen, men jeg tror på noe større enn meg selv.”

”Jeg jobber med språk.”

”Ronny har peiling, ass.”

”Jeg er musiker.”

”Jeg prøver å bli forfatter.”

”Marihuana har utrolig mange bruksområder.”

"Egentlig går vi alle sammen bare med masker."

”Dette er en sang jeg skrev når kjæresten min slo opp med meg.”

”Tøff leilighet.”
”Deilig musikk.”
”Så flink du var å spille gitar”
(”I know you didn’t do it, man. *Snort.* Fucking Himmler. *Snort.*”)

”Jeg er pasifist.”

”Jeg er kunstner.”

”Det der er faenmeg sant, ass.”

”Men det er jo akkurat som Nietzche/Kierkegaard/Deleuze/ Joyce/Marx/Smith/ Bordieu/Proust/Foucault/Jesus/Buddha/etc. sier”

”Jeg har jo studert Nietzche/Kierkegaard/Deleuze etc. inngående, og det han sier er jævlig viktig.”

”Revolusjonen må ledes av den avantgardistiske eliten.”

”Bush er et rævhål, altså, og hannerre Rumsfeld også. Jævla kødder.”

(Legg gjerne til dine egne i kommentarfeltet.)

1 Comments:

Anonymous Anonymous said...

føler meg misbrukt. du har jo tatt alle mine replikker fra prosofesten, jo!

s.

May 22, 2005 9:47 pm  

Post a Comment

<< Home